Eskil Rønningsbakken

Everything in life is a matter of balance

En av verdens beste, og mest respekterte balansekunstnere. Eskil Rønningsbakken står bak noen av verdens mest spektakulære stunt. Alltid uten sikring

Nye Muligheter

Det hele begynte som vågal lek i oppveksten hjemme på Vallset i Hedmark. 30 år senere er han blitt kjent verden over og TV-kanaler som Discovery Channel, CCTV og BBC viser flere ganger årlig nordmannen i sine programmer. Hvordan er dette mulig, og hva er det som gjør at Eskil Rønningsbakken (36) gang på gang ser nye muligheter, der andre snur seg vekk og lukker øynene.

Balansekunstneren vokste opp i en familie med tradisjoner for å skape sine egne arbeidsplasser. At han skulle reise kloden rundt og gjøre noe denne verden aldri hadde sett før, var det få som trodde da han i tenårene forlot hjembygda.

Kombinasjonen hardt arbeid, kreative løsninger og det å stadig se nye muligheter, har ført Rønningsbakken til alt fra statsledere og til verdens rurale ytterpunkter.

Selv sier han at en bilulykke i 2000 ble et viktig vendepunkt i hans liv.

Betydningen av hva som var en dårlig dag ble endret totalt, etter å ha kjempet to runder i retten og sonet et halvår for uaktsom kjøring.

Eskil Rønningsbakken er i dag en ofte brukt foredragsholder både i Norge og andre land. I sitt møte med publikum forteller han sin historie og spisser gjerne foredraget rundt et av følgende emner:

Nye muligheter og mål.

Ofte virker utfordringer vi møter både i arbeidsliv og det private rom uoverkommelige,
 og enkelte setter seg også skyhøye mål de må gi opp halvveis.

Kan alle nå sine mål?


Hvordan nå et felles mål i team der mennesker motiveres ulikt.

Hvordan bruke tidligere erfaringer til å lykkes på nye arenaer.

Balansen i alt vi gjør.

Vi snakker til stadighet om balanse og gjerne i ulike former.


Kan alle typer balanse sammenfattes i et begrep?

Hvordan kan det å tenke balanse i et helhetlig og sammensatt bilde, hjelpe oss mot det ultimate resultat?

Sikkerhet der det mentale spiller en sentral rolle.

I Norge har vi en av verdens strengeste sikkerhetsreglementer i arbeidslivet.

Hvorfor forekommer likevel arbeidsulykker?


Hvorfor bør tankegang og trening spille en like stor rolle som ytre tekniske hjelpemidler?